Malene Larsen Gaino - "Vær mot andre, slik du vil andre skal være mot deg"
Om meg Fotoalbum Lille vakre EM Instagram

2

Spør meg, hva jeg har gjort i dag?

Jeg har vært på jobb.

Spør meg igjen, hva jeg har gjort i dag?

Jeg har vært hos legen.

Ja, det har jeg. Ikke fordi at jeg er bæsete.

Altså, jeg våknet kl. 04.30 med vanvittige smerter i venstre øre. Slike øresmerter som jeg kun husker fra barndommen.

Stemmer det; jeg har fått ørebetennelse!

Akkurat nå "pumper" det inn i øret. Ekkelt og ubehagelig.

Og de fleste vet at det er vondt og ubehagelig.

Så klokken 04.30 sto jeg opp, spiste to paracet og tvinna et skjerf rundt hodet, som strammet godt rundt ørene.

Er det ikke typisk?

Ja, de sier at det er typisk at når ungen drar så har man tid til å bli syk.

Ja, jeg er alene. Stirrer i taket.

EM er dratt med mine foreldre til Reisa og AJH er på fjellet.

Nå, som jeg hadde hatt all verdens tid til alt. Skm å vaske rundt, bytte gardiner og sortere klær. Nei da, jeg har brukt ettermiddagene til å ligge i senga og bli frisk.

Typisk, hva? Hører de sier så.

Er vel bare å stirre videre til jeg sovner.

Takk for oppmerksomheten og sympatien. Kjenner meg allerede litt bedre ;-)

(Beklager skrivefeil, blogger fra mobil)

  • 0

    Hei.

    Ville bare dele en tanke med dere, som jeg har tenkt på en stund nå. Og nesten fikk oppleve.

    Like før jul, hentet jeg EM hjem. Da hadde jeg ferie og jeg trillet EM til og fra barnehagen, nesten hver dag. Dette var siste dagen for EM i barnehagen i 2014, 19. desember.

    De som bor i Kautokeino vet hvilken sving jeg snakker om, når jeg sier "den skarpe svingen før du kommer til Sokkisletta". Det er akkurat den svingen som er i tankene.



    For i den svingen, den dagen, kunne vi blitt drept. Men så hadde vi (heldigvis) så flaks at vår dag ikke var kommet, akkurat da.

    Og her er opplevelsen vi hadde....

    Det var mørkt ute da vi gikk hjemover og det er ikke gatelys i område. Vi hadde massevis av refleks på oss og jeg hadde til og med hodelykt på hode.

    I det vi skulle begynne å passere svingen kommer det to biler bak oss og en bil i mot oss.

    Jeg ser lysene til bilen som kommer i mot, gjennom "skogen" som sperrer for god sikt i svingen. Jeg ser at bilen har høy fart og at den ikke slakker.

    Jeg ser bakover, den fremste bilen har gått ned på farta.

    Jeg ser fram igjen, bilen kommer mot oss i en helsikens fart. Jeg står i ro, drar vogna mot brøytekanten og vurderer om jeg skal hive/tippe vogna ut i grøfta. Vogna er såpass tung at den ikke bare er å "hive". Før jeg rekker å tenke så mye mer er bilen 10 meter framfor oss.

    HELDIGVIS hadde bilene bak oss STOPPET HELT! Og møtende bil "gled" mellom oss og bilen som hadde stoppet, i stor fart.

    Jeg MÅ bare takke Gud for at det finnes slike folk, som den personen som kjørte den eldre hvite Mercedesen, som hadde stoppen helt opp. Hadde det ikke vært for en så klok sjåfør så hadde vi sikkert blitt påkjørt.

    Så tanken jeg vil dele med dere, som jeg tenker hver gang, hver dag, jeg passerer den svingen er:

    Noen må vel bli påkjørt og drept før det gjøres noe med den svingen eller veien. Det må vel ende på samme vis, som på andre siden av bygda. At en med barnevogn må bli påkjørt og drept, før vi får gang -og sykkelvei.

    Når jeg tenker tilbake på dette, takker jeg Gud for at vi ikke ble påkjørt og for at du som kjørte den hvite Merca var så klok.

    Og til opplysning, siden den dagen har jeg ikke trillet tur.........

  • 2

    Hei dere.

    Oh, hadde virkelig en ekkel opplevelse for ca to timer siden.

    Håper flest mulig får med seg dette innlegget, spesielt de som brenner telys.

    Historien er slik...

    Jeg satt på sofaen og koste meg. Med strikketøyet på fanget og TV'en som bakgrunnstøy. EM hadde lagt seg.

    Jeg tok opp telefonen, skulle google noe. Ble opphengt i teksten og satt i min egen verden å leste. Da jeg var kommet halvveis i teksten, hører jeg noe i bakgrunnen, små ulyder som forstyrret lesinga.

    Kiker mot TV'en, da jeg undret på om det kom fra den. Det gjorde det slettes ikke! Lyden kom fra noe som var ved siden av TV'en.

    Telyset!!!!!

    Jeg ble så sjokkert. Litt av en flamme altså! Jeg løp for å se hva i all verden som skjer!

    Jeg får panikk! Skikkelig panikk!

    Da jeg prøvde å blåse det ut, ble flammene bare mer intense! Jeg blåste så hardt at telyset fløy ut av koppen og ramla på TV bordet, bak TV'en.

    Jeg fikk ennå mer panikk. Løp mot trappa. Vurderte om jeg skulle hente vann eller brannslukker.

    Jeg løper bort til sofaen, kommer på at jeg har vann i glassen. Tok glasset og løp til flammene.

    "Crap! Hvis jeg må kvelle vannet over så ødelegger jeg elektriske duppedingser som er i hylla under", tenkte jeg og prøvde å blåse en gang til.

    HELDIGVIS klarte jeg å slukke flammene!

    Jeg var så redd at jeg skalv i flere minutter etterpå. Løp rundt i hele huset bare for å sjekke om jeg hadde tent på flere telys.

    Løp som en galning i første etasjen, ennå jeg visste at jeg ikke hadde tent på lys der.

    Jeg frika helt! Satt meg ned på sofaen og sa til meg selv "det går bra, Malene. Nå kan du slappe av."

    Tok så opp telefonen igjen, for og fortsette å lese. Komme på andre tanker. Distrahere meg selv. Skalv så at jeg såvidt klarte å taste inn låsekoden.

    Tenkte som så... Tenk om jeg akkurat hadde vært nede på bade og skiftet bleie på EM. Eller bare gått ut for å hente ved.

    Hva kunne ha hendt på fem minutter?

    Det merkeligste var at det ikke var noe igjen i telysgreia. Selve "koppen" som har tatt fyr. Nifst! :-(

    Jeg slapp billig unna og lærte meg iallfall en lekse: stol ALDRI på telys!!!! Og aldri engang "bare gå på do", mens telys er tent.

    Og jeg som alltid er så forsiktig med levende lyst. Blåser feks. alltid ut stearinlysene, før de er flere centimeter fra bunnen. Og jeg forlater aldri huset med tente lys.

    Nei, det var virkelig en ekkel opplevelse.

    Så til alle dere; pass godt på levende lys. Forlat aldri et rom med levende lys.

    Og husk å blåse ut alle lys før dere legger dere. Godt natt.

  • 0

    Hei.

    Bildene i innlegget er fra årets første dag, 01.01.2015.

    Som fortalt så startet Eva Malén året med å hente gudforeldre i kirka. Og jeg vil gjerne dele en del av EMs stadfestelse med dere. Begrenser med bilder, da jeg vil holde noe privat.

    Vi begynner med et bilde av lille dukka vår, som var så fin!

    Og hun er jammen meg heldig som fikk så fine gudforeldre. Vi er så glade for at de vil støtte, hjelpe og se til EM i fremtiden.

    De er som en nydelig bukett.

    Dessverre så var jeg (i all hast) så talentløs, at jeg glemte batteriet til kamera mitt hjemme, da vi dro til kirka. Så hvis alle som har bilder fra dagen kan maile de til meg, da blir jeg kjempe glad. Skriv til meg på FB så får dere mailadressa.

    Men etter kirka kjørte vi hjem og henta batteriet, så her kommer noen bilder fra festen. 

    Hovedpersonen i strålende humør.

    En av kakene.

    EM med sin yngste gudmor, EG.

    Pappa og min tiltenkte svigermor.

    EM med muossa (yngste tante).

    Og jeg må bare si at EM er heldig som har dyktige syersker i familien. Tantene og bestemora (på farsiden) har sydd og pyntet henne. Vi er så takknemlig.

    Og her ordnet hovedsyersken barnet. Takk KIX <3



    EM var strålende fornøyd med dagen. Stuptrøtt ble hun kl. 18, så det ble tidlig kveld. 

    Vil takk familie og venner som kom og gjorde dagen perfekt :-) Og ikke minst stor takk til alle som hjalp til, på hver sin måte.

  • 0
    Hei.

    Jeg er mer aktiv på Instagram, dermed tenkte jeg å dele noen bilder derifra. Følg meg gjerne @mlgaino

    xVIcxMS7DI
    Vi starta det nye året i kirka. Eva Malén fikk seg gudforeldre 😊❤️ 

    xAiyMvy7Lo
    God jul
     
     
    wUjCClS7E7
    Fikk et søtt bilde i går ☺️ vi savner deg, verdens beste kjærest og pappa ❤️ 
     
    wJvxF8y7AZ
    Mine fine ❤️
     (video) ↑
    v5t9x-S7HW
    Familien GB skal farte noen mil i dag :-)
    #volvo #trip #finnmark
     
    vtlm-ay7NT
    Ting man gjør når kidden sover 😉
    Hva galt man kan finne på, når mamma snur seg i ett sekund 😂
    #mammalivet #eadneolbmoeallin

     

    Vært ute en tur, i finværet 😊👍
    #mammalivet #eadneolbmoeallin #nordiccab#bestevogna
     
    Har blitt utfordret til å legge ut bilder av #mammalivet#eadneolbmoeallin i 5 dager.
    #baby #snow #princess
     
    En times kald fornøyelse 😊
    #trim #trening #kaldt #hvitthår
     
    Øvelse gjør mester, sier de. Vi får se 😊
    #strikk #sokker #strikking
     
    Jeg har IKKE savnet minusgrader!
    #sommermenneske #fryspinne #kaldt #frost#bitendekulde #kautokeino
     
    Prinsessa vår fylte 1 år i går ❤️
    #birthdaygirl #baby #beauty
     

    Søte lille hjertegullet ❤️ (Video ↑)

    u22R5Py7Pj
    Hva en mor gjør når babyen sover? Krøller håret 😊
    #selfie #sjøldigger #lol

    ud93OiS7Bo
    Hva man finner når man rydder 😊
    #disney #sámegiella #vullevuojas #donaldduck fra 1987

    uNh2OpS7Hy
    Pappa fortsetter å skjemme bort eldstebarnet 😇
    #frisørtime #åss2an

    uLpdi-S7Ki
    Pappa har fiksa kake til bursdagsbarnet! Grattis til meg 🎁
    #nam #kake #bursdag
     
    t-I3koy7HC
    Mammas lille hjelper 😂
    #baby #søta #barn
     
    Permisjon igjen! Får kose meg hjemme med denne fine frøkna 😊 (Video ↑)
     
    En fin fotballhelg i Oslo er over.
    #godtåværehjemmeigjen
     
    #selfie i #oslo 😊
     
    #denfølelsen når man har tid å steke vafler før man drar på jobb 😊👍 det skjer typ annenhvert #skuddår!
     
    Tidsfordriv og kos - EM sitt babyalbum. 😊
    #scrapbook #scrapbooking
    ... Og da kunne ikke mor gjøre mer husarbeid 😜 (Video ↑)

    Koser meg i studio 😊
    #radio #jobb #journalist
    EM har tatt sine første skritt 😄 (video ↑)
    #stolt #mamma og #pappa #førsteskritt
    #selfie - når man kjeder seg 😊
  • 0

    Hei.

    Vil bare starte innlegget med å fortelle at 2014 er det året jeg har blogget minst, siden jeg opprettet bloggen i 2009. Men det har dere vel lagt merke til for leeengst! Blogging har blitt nedprioritert siden jeg fikk EM. Men jeg kommer nok sterkere tilbake. Kanskje i år? ;-)

    Men jeg kan jo ikke være så slapp, at jeg ikke kommer med tilbakeblikk fra året 2014. Et innlegg som kronologisk viser hva jeg/vi har opplevd, gjort, sett og fått til gjennom året. For jeg har jo vist dere hva hvert år har gitt meg, helt siden 2010.

    Vel.... Enjoy!

    Januar

    Bestemor var kommet på besøk til Kauto, Her koser hun seg, med oldebarnet sitt, en tidlig morgen.

    Vi var i Tromsø på røntgen med hånda til EM, da fikk vi også vite hva dysmeli er.

    EM vokste i super fart!

    Januar var egentlig bare en kose måned, med vår lille baby :-)

    Februar

    Vi trillet mange turer.

    Vi kjørte til Reisa (Nei, EM ligger ikke i vogna der framme).

    Mens AJH var på Svalbard, så var jeg og EM i Reisa. Dermed ble det noen treninger med mamma.

    Tantekos :-)


    Mars

    Når AJH hadde friperiode, dro jeg og EM til Svalbard. Her på trilletur i Longyearbyen.

    Så reiste vi tilbake til Reisa.

    Oldemorkos :-)

    Etter noen dager i Reisa, reiste vi til Kirkenes. AJH skulle opereres.

    Stakkars kjæresten, nettopp våkna fra narkosen. Er snakk om en neseoperasjon.

    Så fløy vi tilbake til Reisa. Bestefarkos :-)

    Så hjem igjen til Kauto.

    April

    Påska var i gang og søster ble konfirmert.

    Vi dro til fjells.

    Tøffe mamma!

    Noen skiturer ble det også.

    ...Og trilleturer.

    Lysere tider <3

    Så dro vi til hytta i Njullosavzi, hvor AJH og dem har vinterbeite.

    Flokken var også i gjerde da.

    Vi var også på kaffetur, ute i det fri.

    Stor gjeng på tur.

    Mai

    Vi var på fiskekonkurranse og vant selvfølgelig ikke en pøkk. Her passer tante-gudmor Elle på en sovende EM.

    Feiret 17. mai.

    Farget håret mørkt.

    EM begynte å stå på alle fire. Her leker hun med søskenbarnet sitt ABR.

    Juni

    Vi dro igjen til Reisa. Her min vakre bestemor <3

    EM på fanget til Markus (mitt søskenbarn).

    Bror gjorde seg ferdig med grunnskolen, med god karakter på siste eksamen :-)

    Dro tilbake til Kauto, for da var flokken i gjorde. EM koser seg på Stuoraoaivi.

    Der feiret vi også AJH!

    Tidlig på morgenen ble det tid til bålkos, ute i det fri.

    Juli

    Jeg delte opp permisjonen min og begynte på jobb igjen.

    AJH hadde permisjon i mens.

    Vi var en tur på hytta i Kvænangen. EM koser seg med onkel og tante i trampolina.



    Tok fotografbilder av EM.

    Og jeg fikk fast jobb i NRK :-)

    August

    I forbindelse med jobben reiste jeg til Lofoten.

    Må bare vise dere hvor flott det er der!

    Saaavn...

    Og så var jeg så heldig å ha denne gladlaksen med meg på reise :-) Flotte venninna mi, Mona.

    Når jeg kom fra Lofoten, dro jeg til Kåfjord. Der var AJH og EM. Vi dro på fisketur. EM sovna og dette var eneste løsninga. Haha :-)

    Trives med livet.

    Kjøpte meg ny bil også. Virkelig på tide med stasjonsvogn!

    September

    September gikk så fort.

    Jeg og naboen tok opp poteter. 96 kilo!!!

    Denne lille frøkna utviklet seg bare mer og mer.

    Oktober

    Var i Oslo og spilte fotball.

    Gikk ut i mammapermisjon igjen.

    Var en tur i Tromsø og der møtte jeg på gladlaksen, Mona :-)

    Så dro jeg og EM til Reisa.

    Der feiret jeg bursdagen min. Og pappa hadde fikset alt!

    Så kom de på besøk til Kauto. EM koser seg med bestefar :-)

    November

    Feiret EM sin bursdag. På 1 års dagen begynte hun også i barnehagen.



    Nøt siste måneden i mammaperm.

    Desember



    Jobbet en uke i desember, før jeg tok ferie ut året. Kjæresten overrasket med meg smoothie på jobben!

    Var på duodjemarkanat og dette var hva jeg fant.

    Denne fine desember måneden var kjæresten ekstra søt, kom hjem fra en utenlandstur med hjertesjokolader til meg.

    Så dro AJH til fjells for å gjete flokken. Og dette bilde mottok jeg på telefonen. Sukk :-) 

    I barnehagen hadde de julefest og Eva var så blid og fornøyd. Men ganske redd julenissen :-D

    Jeg deltok på Fleskecupen med dette laget og vi vant :-D

    Som hvert år ble det Alias kveld med venninner.

    Så feiret vi jul.

    Og forberedte oss til Eva Maléns stadfestelse. Her prøver hun lua.

    .......Og SLIK startet vi det nye året, i kirka..........



    Vi hadde stadfestelse for EM, hvor hun fikk seg noen nydelige gudforeldre. :-) 

    TAKK TIL ALLE som gjorde året 2014 til et veldig bra år! <3 Jeg har stor tro på at 2015 kommer til å bli minst like bra. Godt nytt år til alle!

    Her kan du få tilbakeblikk fra Året 2010, Året 2011, Året 2012 og Året 2013.

  • 0

    Hei.

    Tenker ikke å skrive noe spesielt, bare legge ut tre bilder som får meg til å smile.





    Du, lille vakre barn <3

  • 6

    Hei dere!

    I går, var det nøyaktig et år siden var vi på UNN, som nybakte foreldre. Vi hadde fått en liten prinsesse på nærmere 3 kilo. Så liten og så nydelig!

    Jeg kan knapt tro at tiden har gått så vanvittig fort. Så mye som hun har utviklet seg og lært på ett år, er helt utrolig! Nå vil jeg ta dere med på hennes "reise" gjennom det første leveåret.

    Nyfødt (November)



    1 måned (Desember)



    2 måneder (Januar)

    3 måneder (februar)



    4 måneder (Mars)



    5 måneder (April)

    6 måneder (Mai)



    7 måneder (Juni)

    8 måneder (Juli)

    9 måneder (August)

    10 måneder (September)

    11 måneder (oktober)



    Og i går feiret vi slik:



    Hurra for 1 åringen! <3

  • 0

    Hei.

    Tenker at det er på tide å skrive om fødselshistorien. Men jeg advarer(!!!!), dette er en tekst uten sensur.

    Tre uker før termin dro jeg til Nordreisa, til mamma og pappa. Jeg hadde ønsket og bestemt meg for å føde på Sonjatun eller i Tromsø.

    Fire dager før termin, 30.10.2013 - Kjenner jeg på kroppen at noe er i ferd med å skje. Den siste måneden hadde vært grusom tung. Jeg blir fort andpusten, orker lite, spiser mye og sover dårlig. Ut på dagen kjenner jeg små murringer. Ikke vonde og heller ikke ubehagelige. Men jeg kunne kjente at noe i kroppen jobbet, som om det strakk seg og slapp igjen.

    Jeg har jo aldri født før. Hvordan visste jeg om dette var rier eller bare kynnere? Jeg googlet og fant ut at "Får du sove, er det ikke rier. Får du ikke sove, da er det rier.". Nå vel, jeg klarte jo å sove. Men man blir litt stresset når man kjenner at noe er i gang.

    Dagen etter, 31.10 - tre dager før termin. Jeg våknet om morgenen, med murringene fortsatt der. Ingen forandring. Ut på dagen kom det litt blod fra underlivet. "Aha, det må være den såkalte slimproppen som har gått!", tenkte jeg. Ringte så til fødeavdelingen på Sonjatun og spurte om dette kunne være slimproppen og om den kunne fortelle noe om når tid fødselen ville komme i gang. Men det er visst slik at det er fra person til person. For noen kan fødselen komme i gang rett etter at slimproppen går, mens andre må vente timer, dager eller til og med uker, før fødselen er i gang.

    "Ja ja, da er det bare å vente", tenkte jeg, men var ganske usikker. Nå kom murringene oftere og oftere. Sakte og gradvis ble de vondere og vondere. Når jeg ser på meldingene nå, så ser jeg at jeg har skrevet melding til AJH kl. 16.14: "Tror noe skjer snart. River litt i rygg og mage :-P".

    Like før midnatt går jeg på do...Og hva skjer? Dette skjer i hode: "WHAT? ÆÆÆH!! Hva i all pakka er dette her? Det HER er slimproppen, definitiv!!!! Mørkerødt slim.". Det gjorde ikke vondt da den kom ut. Jeg hadde lest litt på forhånd om denne proppen, som skulle gå. Så jeg la meg i senga og skrev melding til AJH igjen. Klokken 23.36 tekstet jeg: "Nå må du begynne å komme hitover, tror jeg :-O".

    Akkurat da hadde de flokken i gjerdet. Men da han så meldingen min, så ringte han. Jeg fortalte at slimproppen var gått og han måtte tenkte på å starte til Reisa snart. 

    01.11.13 - Jeg våkner om morgenen, ganske trøtt. Grunnet smerter i rygg og mage hadde jeg sovet dårlig. Var det noe som var på gang nå? AJH var på tur til Reisa. Det var tross alt bare en dag igjen til termindato og jeg var ganske sikker på at noe kom til å skje snart.

    Denne dagen ble lik forgårs, med modningsrier og en del ubehag.

    02.11.13 - Atter en natt med dårlig søvn. På dagen gikk jeg i butikkene med mamma, lente meg mot handlevogna og hyller, i det jeg fikk en modningsri. Det gjorde ikke så vondt, det var bare ubehagelig og merkelig. Hele dagen gikk jeg å støttet meg mot saker og ting. På ettermiddagen, da AJH var kommet til Reisa, dro vi på besøk til onkel Henning og Anita. Anita spurte om jeg hadde tatt tid mellom riene, det hadde jeg jo gjort. Vi spiste middag og tok tiden, det gikk alt fra 7 til 18 minutter mellom hver ri. 

    På kvelden satt vi i sofakroken hos onkel å koste oss med kaffe og is. Modringsriene var der ennå, men de var nå blitt en del hissigere. Jeg hadde ikke sovet noe særlig de siste nettene, så jeg var sliten, redd og usikker. Pappa og AJH foreslo at vi skulle ta tid mellom riene igjen.

    Veien til Sonjatun er ikke lang, så vi stresset ikke. Jordmødrene på Sonjatun hadde sagt at jeg skulle ta kontakt når det var 5 minutt igjen mellom hver ri.

    Etter en hyggelig kveld hos onkel og Anita, dro vi hjem til mamma og pappa. En ri kom og en ri gikk. Med tettere mellomrom og sterkere smerte. Jeg støttet meg mot veggen og AJH masserte korsryggen min. Pappa foreslo at jeg kanskje skulle ringe til vakthavende jordmor for å få en undersøkelse.

    "Malene, jeg kan se på deg at du har vondt. Jeg er tror fødselen er i gang.", sa pappa til meg.

    Vi lyttet til pappa og bestemte oss for å ringe. Klokken var da ca 22.00.

    Mamma og AJH ble med meg til Sonjatun. Jordmora tok meg med på ett rom, tok blod -og urinprøve og sjekket om jeg hadde fått åpning. 

    "1 centimeter åpning!", sa jordmora.

    Jeg ble ganske sjokkert. "Å nei, skal det virkelig skje nå? Skal jeg igjennom en fødsel NÅ?!?", tenkte jeg. Var innerst inne litt usikker på om jeg var klar, for jeg var jo så trøtt og sliten.

    Men nå tar vi en pause fra historien........

    Dere som har fulgt bloggen min har jo sett bilder av meg gjennom svangerskapet. Jeg ble stooooor, veldig stor - spesielt på slutten av svangerskapet. Altså ikke bare magen men også armer, ben og ansiktet.

    Og de siste ukene av svangerskapet fikk jeg svangerskapsforgiftning. Det vil si at nyrene er forgiftet av graviditeten og fungerer ikke som normalt, dermed samles vann i kroppen.

    Jeg var proppfull av vann - overalt! Jeg hadde så masse vann i kroppen, at jeg utviklet Karpal Tunnel syndrom (trykk på navnet og få svar på hva det er). Jeg hadde smerter fra skuldra og ned. De smerte kan man sammenligne med senebetennelse. Lillefingeren, ringfingeren og langfingeren på venstrehånda var så hoven at de ble blå.



    Slik så føttene mine ut noen dager. Man kunne ikke se knoklene, verken på beina eller armene. Til og med nesa og øreflippene mine var fylt med vann.

    ... Veeel... Når man er førstegangsfødende med svangerskapsforgiftning, så får man ikke føde på Sonjatun. Kort fortalt: fordi de ikke kan tilby den hjelpen som man (i uheldige tilfeller/nødtilfeller) kan trenge. Dermed ble jeg sendt til Tromsø for å føde.

    Og ja, det visste jordmødrene fra før av. Det visste vi alle, at det kunne bli Tromsø tur på oss. Det var blodtrykket og proteinen i urinen som bestemte det, for de tar ingen sjanser på fødestuer.



    Overtrykket var bra, verre var det med undertrykket. Dessuten hadde jeg en del protein i urinen. Dermed bestemte jordmora for å sende meg til Tromsø. 

    Og nå kan vi fortsette med fødselshistorien....

    "Kan jeg dusje før vi drar?", spurte jeg jordmora. Det ville hun ikke la meg gjøre og sa at jeg kunne dusje etter fødselen.

    "Du har ikke tid til å dusje. Du skal til Tromsø for å føde. Jeg ringer etter ambulanse, som kommer for å hente dere.", sa hun.

    "Oook. Shit!", tenkte jeg.

    Vi kjørte hjem igjen og pakket klær og toalettsaker. Det var på forhånd planlagt at både mamma og AJH skulle være tilstede under fødselen. Ca. klokken 23.00 kom ambulansen for å hente oss. AJH satt bak med meg, mens jeg lå på bårda.

    "Jeg håper virkelig dere har noe jeg kan tisse i", sa jeg til ambulanseperonalet.

    De sa at vi kunne stoppe på hver ambulansestasjon mellom Nordreisa og Tromsø. Det var jeg helt enig i. Jeg måtte tisse hele tiden, blæra mi lå nemlig i press. Da vi starta til Tromsø, så ringte jeg til bestemor og fortalte at vi var på tur til Tromsø og at fødselen var i gang.

    Vi stoppet ved ambulansestasjonene i Kåfjord, Skibotn og Nordkjosbotn. Jeg fikk mer og mer vondt for stopp. Men jeg måtte ut av ambulansen, jeg måtte på do.

    AJH sin oppgave gjennom hele bilturen, var å informere helsepersonellet om når jeg fikk ri og hvor lenge den varte. Av og til måtte han åpne opp vinduet, da jeg holdt på å svette ihjel i bilen.

    Da vi kom til Nordkjosbotn kjente jeg et enormt behov for å tømme tarmene. Jeg kjente at det rett og slett var avføring som ville ut. Det lå liksom der å presset mellom riene. Jeg satt på do, mens ambulansepersonalet sto utenfor, i tilfelle jeg trengte hjelp. Ikke fikk jeg lov til å låse døra heller. Jeg prøvde og prøvde, men fikk ikke "betalt gjelda". I gangen hørte jeg mamma litt hysterisk og jeg minnes hun sa omtrent slik:

    "Jeg tror vi må kjøre videre. Hun tror sikkert at hun må drite, men kanskje er det pressrier på gang. Hun vet vel ikke forskjellen."

    Ambulansepersonalet var enig med mamma og ble kanskje litt engstelig. De sa at jeg måtte komme og at vi måtte kjøre videre.

    Da vi kjørte fra ambulansestasjonen i Nordkjosbotn, fikk jeg vondt. Kjempe-helt-sinnsyke smerter! Ambulansesjåførene bestemte seg for å gasse på og kjøre utrykning. Vi hadde ikke kjørt langt før jeg ba om å få bleie på ræva.

    Da riene kom minnes jeg at jeg bet tennene sammen, holdt meg fast og tenkte på de vondeste idrettsskadene jeg har hatt. Jeg tenkte at jeg tidligere har hatt større smerter, i fotballanledninger, enn det jeg hadde nå. Det hjalp litt, tror jeg iallfall.

    Klokken var 03.00 da vi ankom Tromsø. Det var en mørk, relativt ung dame som tok meg i hånden og introduserte seg selv som jordmor. Hun sa at vi bare kunne trille meg inn på et rom, til fødselen kom ordentlig i gang. I det hun fullførte setningen, fikk jeg en ri. Litt sjokkert sa hun; 

    "Ok, jeg tror vi triller henne rett på føden!".

    Jeg hadde 3-4 centimeter åpning da hun undersøkte meg. Jeg husker at jeg ble litt frustrert og sa "bare?!? Og jeg som har så vondt". Hun spurte hvilke smertestillende jeg ønsket. Og jeg hadde på forhånd avtalt med meg selv at jeg ikke ville ha nåler (Epidural), så jeg ba om å få lystgass. 

    Så masse annet husker jeg ikke av ankommet. Jeg var i min egen boble. Fokusert, redd og konsentrert på min oppgave. Men jeg husker godt at jeg sa til jordmora;

    "Hvis jeg skal klare å føde denne ungen så må jeg få drite først!!!". Hun ga meg klyster og resten er vel alt talt......... Etter det var jeg klar for min oppgave.

    AJH ga meg mat og drikke, mamma fulgte med på maskinen som viste hvor sterke rier var.

    Stakkars jordmora måtte koble disse maskinene av og på, hele tiden. Jeg gikk med gåstolen til og fra senga, jeg måtte så tisse - konstant. Jeg gikk på do maaange ganger og satt der veeeeldig lenge av gangen. Mamma var bekymret for at jeg skulle føde på do og kom støtt og stadig for å se til meg. Jeg klamret meg fast til gåstolen, i det en ri kom, mens jeg satt på do. Og så sovnet jeg av. Så kom det en ny ri. Så måtte jeg tisse igjen.. Og slik gikk det nå en stund.

    Etterhvert var jeg ikke særlig interessert i gå så veldig masse. Jeg lå i sengen og vridde meg i smerter. Pustet i meg lystgass og gnålte litt i maska under riene.

    Jeg minnes også at jeg sa til mamma;

    "Og dette har du vært igjennom tre ganger? Du er helt gærn!".

    Plutselig kjente jeg et enormt behov for å presse. Du kan sammenligne det litt med når du virkelig må på do å drite.

    "Du må ikke presse ennå! Du har enda en liten kant igjen, før du har full åpning.", minnes jeg jordmora sa.

    Du kan sammeligne pressrier med drithast. Virkelig-helt-sinnsykt-ekstremt drithast, men du får IKKE lov til å presse. Du må bare knipe igjen hullet. Man får en følelse av at nå, nå driter jeg meg ut.mSlik er det å ikke ha fullåpning med pressrier.

    Så kjente jeg at senga mi ble våt. Kjempe våt. Jeg sa at jeg hadde tisset i senga. men da var det vannet som hadde gått. Og da gikk det heldigvis ikke lange tiden før jeg fikk lov til å begynne å presse.

    Jeg hadde sett på TV serier at når pressriene kommer, så er fødselen snart unnagjort. Jeg visste at jeg snart var i mål!

    En annen dame kom også inn i rommet, for å hjelpe jordmora. "Er dette hennes andre fødsel?", spør hun. Nei, svarer jordmora og sier til meg at jeg er dyktig.

    "Malene, du er kjempeflink. Du er en fødekvinne!", sa hun til meg. Og da jeg følte meg kjempe flink.

    AJH sto på min høyre side og mamma på min venstre. Jeg holdt de i hver sin hånd da jeg presset. Tante hadde snakket om dette med "hundepust", da du skal pese som en hund. Og det fikk jeg bruk for da jeg måtte vente på riene, mellom hvert press. Og jeg kan si at det gjør vondt å føde. Og det er meget ubehagelig og ha et hode mellom beina og inne i..... Ja, du vet....

    3 1/2 time etter at vi kom til Tromsø, klokken 06.31 var alle smertene borte og jeg hadde plutselig vår datter på brystet mitt. 

    Eva Malén ble født 03.11.13,en dag etter termin.

    Jeg var lettet, forvirret, glad og redd... Alle følelsene på en gang. Det var så rart. Plutselig var hun hos oss, vårt lille menneskebarn. Vi var alle glade! Men så fant vi jo ut dette med dysmelien. Det har jeg jo allerede skrevet om og innlegget finner du her.

    AJH klipte av båndet (navlestrengen) mellom meg og EM. Deretter dro han med barnepleieren for å stelle barnet. Jeg fikk sove i 15 minutter. Når de kom tilbake var det amming som sto på lista. Tre timer etter fødselen fikk jeg ta meg en dusj. Gjett om det var godt!

    Her studerer jeg min lille familie. AJH var sliten han også. EM sov på brystet hans. ♥

    12 timer etter fødselen satt vi i bilen på tur tilbake til Nordreisa. Pappa hadde kommet for å hente oss. Vi tilbrakte barselstiden på Sonjatun.

    En vond, men fantastisk opplevelse <3

  • 3

    Hei.

    Ikke likt meg, men skal nå komme med et middagstips. En rett som nesten lager seg selv og er enkel, kjapp og god.

    Nå ble ikke jeg å ta bilder fra starten av, men du trenger:

    -Laksefilét (uten skinn og ben)

    -Grønnsaker

    -Fløte

    -Krydder

    -Matolje

    -Hvitløksmør (om du er veldig glad i hvitløk)

    Begynn med å skjære laksen i terninger. Strø på krydder (miks selv, hva du måtte ønske.)

    Jeg brukte karri, salt, pepper, urtemix, biffkrydder (ja, biffkrydder ja!)

    Og selvfølgelig hvitløkpulver. Som den sier, en smakfull klassiker.

    Sett så laksen i ovnen og vask kjøkkenet....

    Ta en selfie....

    Vips! Så er laksen ferdig stekt. Så legger jeg i litt hvitløksmør.

    Deretter fløte.

    Og ta-daaa! I ovnen med retten..



    Så lar du den bare godgjøre seg der en stund. Deretter, server! Bon appetit!

    God helg!

  • Malene

    24 år. Samboer. Mor. NRK journalist. Velkommen til bloggen med det rare i.

    Instagram

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde