Malene Larsen Gaino - "Vær mot andre, slik du vil andre skal være mot deg"
Om meg Fotoalbum Lille vakre EM Instagram

0

Fint å ta seg en bytur.

Koser meg :-)

  • 0

    Hei.

    Er på en liten bytur.

    Så en liten øl etter maten må vel være lov :-)

  • 0

    Verdens kuleste selfie!

  • 0

    Da har jeg oppdatert "Til salgs" kategorien.

    Har sånn smått begynt å rydde i klesskapet. Og jeg må bare innse det, etter at jeg fikk barn er både kropp og føtter større. Dermed selger jeg unna noe.

    Klikk HER (SKO TIL SALGS) for sko . Og klikk HER (OVERDELER TIL SALGS) for overdeler.

    Btw..... Er du ute etter å kjøpe bil?

    Som jeg har skapet for fullt, har mamma og pappa parkeringsplassen full. De selger en sprek og sikker bil, til en gunstig pris. Med denne bilen kan du bare vri om nøkkelen og kjøre. Ingen feil eller mangler, EU godkjent til 2017.

    Ta en titt på Volvo V70 Jubileumsutgave 2002, 188 000 km, kr 80 500,- ←

  • 2

    Må bare dele dette bilde med dere. Det er så fint. Bestilte dette bilde på et stort lerret. Nyyydelig!

    Vi var hos reinflokken en tur, etter påske. Her hjelper EM pappaen sin med å samle flokken. Hehe :-)



    Pappa sin pie <3

  • 0

    Hei.

    Det er stille i hjemmet nå. Det er godt. Endelig er det helg og jeg kan slappe av.

    Klokken er bare litt over halv åtte og jeg har allerede låst ytterdøren. Kall meg gjerne sær, men jeg er nok ikke alene om det.

    Sosial journalist, sa du? 



    Enkelte dager fylles den sosiale kvota mi før klokken har slått 12. Man skal kommunisere med så mange. Familie, venner, kolleger og objekter. I løpet av en "dårlig" dag, kan gjerne en journalist ha ringt opptil 20 stk. Du skjønner hva jeg mener nå eller?

    Når klokken er 16 og arbeidsdagen tatt slutt, er jeg mett på å være sosial. Jeg er gjerne mer hjemmekjær enn jeg kanskje burde, men jeg har ikke et behov for å dra noen plass.

    Sært? Ja. 

    Men slik er nå det å være journalist og en "hardworking mom". Jeg har nok med mitt når jeg kommer hjem. Etter jobb er første prioritering å være mamma og kjæreste, deretter husarbeid. Døgnet skulle hatt flere timer. 



    Men , men og men... Det er ikke slik hver dag, selvfølgelig. Av og til blir jeg akutt kontaktsøkende og trenger sosial stimuli. Jeg kjenner at jeg må komme meg ut, ut blant folk. Se, høre og oppleve andre stemmer og annet miljø. Så blir jeg hoppende glad av å få besøk!

    Som lørdager, for eksempel, det er en dag hvor jeg føler at jeg vil ut på besøk, være med venner, snakke i telefon eller over skype/Facetime i flere timer - ja være super sosial. Lørdag er for meg en dag man skal rekke alt man ikke rekker, vil og kan i ukedagene. Merkelig det der.....

    IKKE BLI FORNÆRMA, mine venner. Dere er alltid velkommen, så lenge ytterdøra ikke er låst ;-)

    Men hey, finnes det noen supersosiale journalister? .. Kan jo tenkes at det er mange andre som også opplever det slik, journalist eller ei. 

    Som sagt, i dag gikk ytterdøra i lås like før klokken 19. EM er lagt for natta, dermed er det stille. AJH er dratt til fjells og jeg har alenetid.

    Oppvasken, klesvasken og helgevasken uteblir. Vi har ikke noen nød og det får stå til i morgen. Jeg orker ikke, rett og slett. Jeg vil bare sysle med saker jeg ellers ikke prioriterer, som feks. bloggen.

    Om jeg har noe interessant å skrive er en annen sak. Det er likevel godt å få delt tanker og meninger. Håper mine venner ikke tar seg nær av slike innlegg. Ikke er jeg redd for det heller, tror nok de fleste forstår meg. Ikke har jeg, som jeg tror, ignorert de eller glemt de heller. Jeg er kanskje bare litt skjermet, til tider. Litt sær og tilbakeholden. 



    Alt henger jo selvfølgelig i hop. Jobb, barn og hus - det i kombinasjon er litt av en jobb. Og ja, når jeg først er i gang:

    Forgårs ble jeg millionær på MINUSSIDEN. Hurra!


    (Dette er huset, bilde fra 2010).

    Jeg har kjøpt et hus!

    Mamma sitt barndomshjem, mitt barndomshjem og nå EM sitt barndomshjem.

    Jeg er stolt av meg selv. Faktisk veldig stolt. Hva jeg har fått til, oppnådd og klart. Jeg er faktisk en NRK journalist, mor OG huseier nå! Og jeg er bare 24 år! Jeg har EM, AJH, familie, eget hjem, gode venner, utdanning, gode kolleger, bra jobb og stasjonsvogn. Hva trenger jeg mere? Jeg savner ikke å ha noe annet heller, jeg har alt jeg ønsker meg. Ikke at materielle ting er viktig, men det gir en mestringsfølelse og en enorm trygghetsfølelse. 

    Så på en sosialt overstimulert dag som denne, føler jeg meg svært, svært lykkelig :-) Nå skal jeg dra å sette meg i min egen stue, i mitt EGET hus. Den tanken er så god og man fylles med takknemlighet.

    God helg venner!

  • 4

    Spør meg, hva jeg har gjort i dag?

    Jeg har vært på jobb.

    Spør meg igjen, hva jeg har gjort i dag?

    Jeg har vært hos legen.

    Ja, det har jeg. Ikke fordi at jeg er bæsete.

    Altså, jeg våknet kl. 04.30 med vanvittige smerter i venstre øre. Slike øresmerter som jeg kun husker fra barndommen.

    Stemmer det; jeg har fått ørebetennelse!

    Akkurat nå "pumper" det inn i øret. Ekkelt og ubehagelig.

    Og de fleste vet at det er vondt og ubehagelig.

    Så klokken 04.30 sto jeg opp, spiste to paracet og tvinna et skjerf rundt hodet, som strammet godt rundt ørene.

    Er det ikke typisk?

    Ja, de sier at det er typisk at når ungen drar så har man tid til å bli syk.

    Ja, jeg er alene. Stirrer i taket.

    EM er dratt med mine foreldre til Reisa og AJH er på fjellet.

    Nå, som jeg hadde hatt all verdens tid til alt. Skm å vaske rundt, bytte gardiner og sortere klær. Nei da, jeg har brukt ettermiddagene til å ligge i senga og bli frisk.

    Typisk, hva? Hører de sier så.

    Er vel bare å stirre videre til jeg sovner.

    Takk for oppmerksomheten og sympatien. Kjenner meg allerede litt bedre ;-)

    (Beklager skrivefeil, blogger fra mobil)

  • 0

    Hei.

    Ville bare dele en tanke med dere, som jeg har tenkt på en stund nå. Og nesten fikk oppleve.

    Like før jul, hentet jeg EM hjem. Da hadde jeg ferie og jeg trillet EM til og fra barnehagen, nesten hver dag. Dette var siste dagen for EM i barnehagen i 2014, 19. desember.

    De som bor i Kautokeino vet hvilken sving jeg snakker om, når jeg sier "den skarpe svingen før du kommer til Sokkisletta". Det er akkurat den svingen som er i tankene.



    For i den svingen, den dagen, kunne vi blitt drept. Men så hadde vi (heldigvis) så flaks at vår dag ikke var kommet, akkurat da.

    Og her er opplevelsen vi hadde....

    Det var mørkt ute da vi gikk hjemover og det er ikke gatelys i område. Vi hadde massevis av refleks på oss og jeg hadde til og med hodelykt på hode.

    I det vi skulle begynne å passere svingen kommer det to biler bak oss og en bil i mot oss.

    Jeg ser lysene til bilen som kommer i mot, gjennom "skogen" som sperrer for god sikt i svingen. Jeg ser at bilen har høy fart og at den ikke slakker.

    Jeg ser bakover, den fremste bilen har gått ned på farta.

    Jeg ser fram igjen, bilen kommer mot oss i en helsikens fart. Jeg står i ro, drar vogna mot brøytekanten og vurderer om jeg skal hive/tippe vogna ut i grøfta. Vogna er såpass tung at den ikke bare er å "hive". Før jeg rekker å tenke så mye mer er bilen 10 meter framfor oss.

    HELDIGVIS hadde bilene bak oss STOPPET HELT! Og møtende bil "gled" mellom oss og bilen som hadde stoppet, i stor fart.

    Jeg MÅ bare takke Gud for at det finnes slike folk, som den personen som kjørte den eldre hvite Mercedesen, som hadde stoppen helt opp. Hadde det ikke vært for en så klok sjåfør så hadde vi sikkert blitt påkjørt.

    Så tanken jeg vil dele med dere, som jeg tenker hver gang, hver dag, jeg passerer den svingen er:

    Noen må vel bli påkjørt og drept før det gjøres noe med den svingen eller veien. Det må vel ende på samme vis, som på andre siden av bygda. At en med barnevogn må bli påkjørt og drept, før vi får gang -og sykkelvei.

    Når jeg tenker tilbake på dette, takker jeg Gud for at vi ikke ble påkjørt og for at du som kjørte den hvite Merca var så klok.

    Og til opplysning, siden den dagen har jeg ikke trillet tur.........

  • 4

    Hei dere.

    Oh, hadde virkelig en ekkel opplevelse for ca to timer siden.

    Håper flest mulig får med seg dette innlegget, spesielt de som brenner telys.

    Historien er slik...

    Jeg satt på sofaen og koste meg. Med strikketøyet på fanget og TV'en som bakgrunnstøy. EM hadde lagt seg.

    Jeg tok opp telefonen, skulle google noe. Ble opphengt i teksten og satt i min egen verden å leste. Da jeg var kommet halvveis i teksten, hører jeg noe i bakgrunnen, små ulyder som forstyrret lesinga.

    Kiker mot TV'en, da jeg undret på om det kom fra den. Det gjorde det slettes ikke! Lyden kom fra noe som var ved siden av TV'en.

    Telyset!!!!!

    Jeg ble så sjokkert. Litt av en flamme altså! Jeg løp for å se hva i all verden som skjer!

    Jeg får panikk! Skikkelig panikk!

    Da jeg prøvde å blåse det ut, ble flammene bare mer intense! Jeg blåste så hardt at telyset fløy ut av koppen og ramla på TV bordet, bak TV'en.

    Jeg fikk ennå mer panikk. Løp mot trappa. Vurderte om jeg skulle hente vann eller brannslukker.

    Jeg løper bort til sofaen, kommer på at jeg har vann i glassen. Tok glasset og løp til flammene.

    "Crap! Hvis jeg må kvelle vannet over så ødelegger jeg elektriske duppedingser som er i hylla under", tenkte jeg og prøvde å blåse en gang til.

    HELDIGVIS klarte jeg å slukke flammene!

    Jeg var så redd at jeg skalv i flere minutter etterpå. Løp rundt i hele huset bare for å sjekke om jeg hadde tent på flere telys.

    Løp som en galning i første etasjen, ennå jeg visste at jeg ikke hadde tent på lys der.

    Jeg frika helt! Satt meg ned på sofaen og sa til meg selv "det går bra, Malene. Nå kan du slappe av."

    Tok så opp telefonen igjen, for og fortsette å lese. Komme på andre tanker. Distrahere meg selv. Skalv så at jeg såvidt klarte å taste inn låsekoden.

    Tenkte som så... Tenk om jeg akkurat hadde vært nede på bade og skiftet bleie på EM. Eller bare gått ut for å hente ved.

    Hva kunne ha hendt på fem minutter?

    Det merkeligste var at det ikke var noe igjen i telysgreia. Selve "koppen" som har tatt fyr. Nifst! :-(

    Jeg slapp billig unna og lærte meg iallfall en lekse: stol ALDRI på telys!!!! Og aldri engang "bare gå på do", mens telys er tent.

    Og jeg som alltid er så forsiktig med levende lyst. Blåser feks. alltid ut stearinlysene, før de er flere centimeter fra bunnen. Og jeg forlater aldri huset med tente lys.

    Nei, det var virkelig en ekkel opplevelse.

    Så til alle dere; pass godt på levende lys. Forlat aldri et rom med levende lys.

    Og husk å blåse ut alle lys før dere legger dere. Godt natt.

  • 0

    Hei.

    Bildene i innlegget er fra årets første dag, 01.01.2015.

    Som fortalt så startet Eva Malén året med å hente gudforeldre i kirka. Og jeg vil gjerne dele en del av EMs stadfestelse med dere. Begrenser med bilder, da jeg vil holde noe privat.

    Vi begynner med et bilde av lille dukka vår, som var så fin!

    Og hun er jammen meg heldig som fikk så fine gudforeldre. Vi er så glade for at de vil støtte, hjelpe og se til EM i fremtiden.

    De er som en nydelig bukett.

    Dessverre så var jeg (i all hast) så talentløs, at jeg glemte batteriet til kamera mitt hjemme, da vi dro til kirka. Så hvis alle som har bilder fra dagen kan maile de til meg, da blir jeg kjempe glad. Skriv til meg på FB så får dere mailadressa.

    Men etter kirka kjørte vi hjem og henta batteriet, så her kommer noen bilder fra festen. 

    Hovedpersonen i strålende humør.

    En av kakene.

    EM med sin yngste gudmor, EG.

    Pappa og min tiltenkte svigermor.

    EM med muossa (yngste tante).

    Og jeg må bare si at EM er heldig som har dyktige syersker i familien. Tantene og bestemora (på farsiden) har sydd og pyntet henne. Vi er så takknemlig.

    Og her ordnet hovedsyersken barnet. Takk KIX <3



    EM var strålende fornøyd med dagen. Stuptrøtt ble hun kl. 18, så det ble tidlig kveld. 

    Vil takk familie og venner som kom og gjorde dagen perfekt :-) Og ikke minst stor takk til alle som hjalp til, på hver sin måte.

  • Malene

    24 år. Samboer. Mor. NRK journalist. Velkommen til bloggen med det rare i.

    Instagram

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde