Malene Larsen Gaino - "Vær mot andre, slik du vil andre skal være mot deg"
Forsiden Fotoalbum Lille vakre EM Instagram

3

Hei.

Long time, no see! To måneder siden sist jeg blogget. Og det har skjedd ganske masse siden sist, både på hjemmebane og på jobben.



Men først litt snikk snakk... Jeg begynte å jobbe igjen den 30. juni, har delt opp permisjonen min. De siste 8 månedene har jeg jo bare tenkt "Når tid spiste Eva sist?", "Har vi nok bleier?", "Hvordan er beholderen med grøt, har vi nok til i morgen. Og hva med middagsmat?" og "Hvor lenge har Eva sovet i dag?". Og så plutselig skal man tenke kreativt og på helt andre ting. Fokuset skal være en helt annen plass en bleier, mat og søvn. Gjett om det var tungt å begynne på jobb igjen. Huhhh.. Men nå er jeg inne i rutinene igjen. 

Så nå jobber jeg til 6. oktober før jeg går ut i permisjon igjen. Trivelig å være tilbake på jobb og riktig så hyggelig å jobbe med radio :-) Stortrives!

Og... I forrige uke ringte sjefen min og fortalte at jeg hadde fått fast jobb i NRK. Hurra! Det var både bra og morsomt. Da ble jeg glad, ja gjett om. Så nå er jeg (endelig!) fast ansatt. Det føles deilig :-)

Og kan bytte ut dette grønne midlertidig ansatt kortet for et blått og fint adgangskort :-) JIPPI!

Men nok om meg.... La oss heller snakke litt om Eva Malén. Siden sist jeg blogget har EM begynt å krappe, stå mot ting og fått masse tenner. Hun er så flink, lille solstråla vår.

Alt går så bra med henne. Vi var i Tromsø i begynnelsen av måneden, på vårt første møte med ergoterapeutene. De ville se til hånda til EM og hvordan hun bruker den. Og den responsen vi fikk var akkurat det vi hadde håpet på, om ikke bedre. Hun er mye flinkere til å bruke høyre hånda enn de i utgangspunktet hadde trodd. De sa at hun vil klare seg sååå fint med den. Vi var så stolte.

Eva Malén, hun er så herlig. Vakre lillemor! Fyller dagene våre med ubeskrivelig lykke og en intens glede. Vi er så heldig.

Og når jeg kommer hjem fra jobb så er hun så munter og glad. Gliser fra øre til øre, ansiktet er et eneste stort glis. Det varmer mammahjertet :-)

Livet er så herlig, spesielt når EM er en del av det <3